Presseklipp

Blokkfløytistene Uranienborg og Blokkfløytistene St. Sunniva under ledelse av henholdsvis Svein Egil Skotte og Johan Nicolai Mohn, har siden starten i 1989 stadig deltatt i ambisiøse prosjekter og disse har blitt behørig omtalt i pressen. Her er noen klipp:

Fra det tyske blokkfløytebladet WINDKANAL har vi denne reportasjen:

Blockflötenfestival 2009 in Oslo

Zum 20-jährigen Bestehen der Blockflötenorchester Uranienborg und St. Sunniva in Oslo gab es am 15. November im Lindemansaal der Norwegischen Musikhochschule ein Jubiläumskonzert.

Ein Bericht von Gunnar Riemer

„De n’importe quel pays de n’importe quelle couleur la musique est un cri qui vient de l’intérieur“ („In jedem erdenklichen Land jeder erdenklichen Farbe ist die Musik ein Schrei, der aus dem Innersten hervordringt“.)

Dieser Refrain des Liedes ‚Noir et blanc’ des Chansonniers Bernard Lavilliers (1946) kam mir schon bald in den Sinn, als ich an diesem Sonntag abend im Konzertsaal saß: Die musikalische Darbietung hat das Publikum im Innersten berührt.

Im novemberdunklen, regenüberströmten Oslo haben sich die Blockflötenensembles  Uranienborg und St. Sunniva unter der Leitung von Svein Egil Skotte und Johan Nicolai Mohn zusammengetan, um einem großen Publikum ein Stück Flötengeschichte nahezubringen. Unterstützt wurden diese Ensembles durch das Vivaldi-Streichorchester, den Mädchenchor der Rudolph-Steiner-Schule, das professionelle Barockorchester ‚Barokkanerne’ und das Lateinamerika-Quartett ‚INTI’. Darüberhinaus wurden die beiden Flöten-Schüler und Jugendensembles verstärkt durch Studenten der Musikhochschule Oslo, der Grieg-Akademie Bergen und dem Musikkonservatorium Trondheim, die zum Teil ehemalige Mitglieder der Schülerensembles waren. Als Solisten spielten ehemalige Mitglieder der Blockflötenorchester Uranienborg: Ingeborg Christophersen, Alexandra Opsahl, Caroline Eidsten Dahl und Linnéa Sundfær Haug. Sie waren Solisten in verschiedenen Konzerten von Vivaldi, spielten eine mittelalterliche Estampie und ein Jazz-Arrangement von Paul Leenhouts. Das letzte Solostück im Programm wurde von dem  bekannten schwedischen Flötisten Göran Månsson vorgetragen, der während des übrigen Konzertes als herausragender Perkusionist hervortrat.

Über 130 Musiker im Alter von 6 bis 26 Jahren füllten die große Bühne des stilvollen Lindemansaals, der benannt ist nach Ludwig Mathias Lindeman (1812 – 1887), dem Mitbegründer des Musikkonservatorium in Oslo, dem Vorläufer der Norwegischen Musikhochschule. Insgesamt waren mehr als 300 Flöten im Einsatz. Selbst die ganz jungen Musiker hatten Stative mit drei Flöten vor sich von der Sopran- über die Alt- zur Tenorflöte. Die erfahreneren Spieler erweiterten das Klangerlebnis durch die Sopranino-, Baß- und Kontrabaßflöte.

Zeit zur Einheit verschmolz (siehe beigefügtes Programm). Erwähnenswert ist auch das Solostück „Tokryck“ von Göran Månsson, das der Komponist selbst auf der roboterähnlichen Kontrabaßflöte spielte (Paetzold F-Kontrabaßflöte). Die Klangvariationen, die Göran diesem Flötenunikum entlockte, waren so avanciert, daß das musikalisch weniger erfahrene Publikum damit ein wenig überfordert war und deshalb als komischer auffaßte, als das Stück gemeint war. Ein unfreiwillig gekonnt plaziertes Niesen brachte die Spannung zum Explodieren, und nun galt es auch noch das sich anschließende Gelächter in die Komposition mit einzubeziehen...

Die Lethargie, welche die Menschen zu dieser Jahreszeit immer wieder von neuem in ihren Bann zu bringen versucht, wurde durch den „Schrei“ – den „Gesang“ – der Flötensinfonie von innen heraus aufgerüttelt und belebt. Wir Zuhörer verließen nach drei Stunden bis zum Rand mit Musik gefüllt diesen wunderbaren Saal – bereichert und gestärkt.

Bemerkenswert war die Leistung der beiden Dirigenten Svein Egil Skotte und Johan Nicolai Mohn, welche die Aufmerksamkeit der jungen Musiker, die ja bereits durch die stundenlangen Proben am Spieltag und Vortag in Anspruch genommen worden war, das ganze Konzert über auf gleichem Niveau zu halten vermochte. Ausschlaggebend waren dabei die unterschiedlichen Persönlichkeiten der beiden Dirigenten, die sich gegenseitig ergänzten: Svein Egil Skotte imponierte durch seine aufrechte Haltung und die exakten, wohl dosierten Einsätze, Johan Nicolai Mohn durch seine bisweilen überschäumende Gestik, die bis in die hinteren Reihen Bewegung brachte. Beide Dirigenten bedienten nicht nur fast zeitgleich den Dirigentenstab sondern auch diverse Flöten, die sie nahezu unbemerkt zwischendurch aus ihren Jackentaschen auftauchen und dann wieder verschwinden ließen. Die Dramaturgie wurde noch weiter gesteigert, als sich das Orchester nach der Pause eine Zeit lang dreiteilte mit einem Teil auf der Bühne und je zwei Teilen an den Eingängen am hinteren Saalende und Giovanni Gabrielis Stück “Canzon Noni Toni à 12“ aufführte. Es bereitete offenbar keine Mühe, mit zwei Händen in drei unterschiedliche Richtungen zu dirigieren.

In der Pause gab es selbstgebackenen Kuchen, den die Eltern der jungen Musiker bereitstellten, damit der zwanzigjährige Geburtstag der beiden Orchester auch kulinarisch gefeiert werden konnte. Überhaupt ist es in Norwegen vorbildlich, welche Rolle die Musik im Alltagsleben spielt und wie die Eltern aktiv zur musikalischen Entwicklung ihrer Kinder beitragen. Für das ganze Festwochenende standen Elterngruppen bereit, organisatorisch zum Gelingen des Konzerts beizutragen. Der Aufbau der Stative und Instrumente, die Bestuhlung des Orchesters und die Montage der Stehbühne wurden unter der Leitung der Dirigenten von den Eltern durchgeführt, die dadurch Einblick in die Orchesteranordnung erhielten und einen direkten Kontakt mit den verschiedenen Instrumenten bekamen.

Das Konzert wurde auch von offizieller Seite gebührend beachtet. Der Bürgermeister der Stadt Oslo, Fabian Stang, war anwesend und unterstrich in seiner Ansprache die Bedeutung der Musikausübung für die Jugend. Der Rektor der Musik- und Kulturschule in Oslo, Olav Kjøk, lobte den kontinuierlichen Einsatz der beiden Dirigenten als vorbildlich für die Motivation einer kommenden Musikergeneration.

An diesem Festwochenende gab es zusätzlich zum Festkonzert ein Kammerkonzert, bei dem die Solisten und Musiklehrer der oben genannten Hochschulen und Konservatorien zusammenspielten. Darüberhinaus wurde eine Meisterklasse angeboten, bei der die besten Schüler der Orchester und Hochschulen von den eingeladenen Solisten angeleitet wurden. 

Die beiden Orchester haben sich in den letzten 20 Jahren einen Namen gemacht und sind in Norwegen einzigartig. Mehrere Tournées wurden durchgeführt nach England, in die Niederlande, nach  Italien, Florida und Tschechien, CDs mit lateinamerikanisher Musik wurden eingespielt und öffentliche Auftritte wurden ermöglicht, beispielsweise bei der musikalischen Untermalung der Nobelpreisverleihung an Al Gore im Jahr 2007 im Osloer Rathaus.

Ehemalige und derzeitige Mitglieder des Uranienborg Blockflötenensembles haben sich national und international hervorgetan: Im Jahr 2003 ging Alexandra Opsahl im Moeck-Wettbewerb für Blockflötensolisten in London als Siegerin hervor und Ingeborg Christophersen wurde als „Musiker des Jahres“ im Jugendmusikwettbewerb in Norwegen ausgezeichnet, welcher dem deutschen „Jugend musiziert“ entspricht. Im Lauf mehrerer Jahre haben einige Schüler nicht weniger als sechs Klassensiege im norwegischen Finale der Jugendmusikmeisterschaft erlangt, wo sie mit sämtlichen jungen Bläsern konkurrierten. Im Jahr 2007 gewann Caroline Eidsten Dahl das Finale der „Intro-Klassik“, das die Aufgabe hat, besonders begabten Musikern den Einstieg in deren professionelle Karriere zu erleichtern. Acht Ensemblemitglieder haben ihre musikalische Karriere mit einem anschließenden Studium an einer Hochschule oder einem Konservatorium weitergeführt.

An diesem Wochenende wurde eine zwanzigjährige Tradition zu einem neuen Höhepunkt geführt und Flötenmusik lebendig gemacht und auf den Platz gebracht, den sie verdient. Mögen den Orchestern weiterhin Erfolg beschieden und die Einbeziehung der Kinder und Jugendlichen in einen professionellen musikalischen Rahmen beispielgebend sein.

Fra DAGSAVISEN november 2009:

Her er bildet som beviser at ikke alle blåser en lang marsj i blokkfløyten, selv om stadig flere lærere og skolebarn gjør det.

TOR SANDBERG 25. november 2009, oppdatert 25. november 2009 09:07

Dette er bare noen av dem som var med på å markere 20-årsjubileet til de mer enn 120 blokkfløyteelevene i Blokkfløytistene St. Sunniva og Blokkfløytistene Uranienborg i Oslo, nylig.

– Jeg skjønner godt at det ikke er mulig å få til vettug blokkfløyteundervisning i skolen, og jeg forstår også det dårlige ryktet blokkfløyten har fått i skolen. Men samtidig er det mange barn og unge som spiller blokkfløyte på fritida og som tar den virkelig seriøst, forsikrer Svein Egil Skotte, dirigent for Blokkfløytistene Uranienborg.

Dagsavisen kunne i går opplyse at skolenes kjøp av blokkfløyter stuper og at musikklærere har begynt å ty til andre instrumenter, slik som xylofon og akustiske gitarer.

– Blokkfløyten er ikke et sentralt instrument i musikkundervisningen i dag, uttalte fungerende generalsekretær Magnar Osland i organisasjonen Musikk i Skolen.

Lang ferd mot godt rykte

Man skulle kanskje tro at denne utvikingen ville utløse en mollstemt reaksjon hos blokkfløyteentusiasten Skotte, men nei, slik er det ikke.

– Også jeg er glad for at blokkfløyten er på vei ut av skolen, på grunn av det dårlige ryktet den har fått der. Jeg håper vi etter hvert klarer å endre dette ryktet, slik at folk forstår at blokkfløyten er et ordentlig konsertinstrument.

Men Skotte er forberedt på at dette kan ta lang tid. – Det er mulig dette ikke skjer før alle som har hatt dårlige opplevelser med blokkfløyten på skolen, ikke lever lenger.

– Hvorfor er det ikke mulig med vettug blokkfløyteundervisning i skolen?

– Fordi mange spiller samtidig. Hvis man skal få til en god instrumentalopplæring, må det skje i mindre grupper og helst en og en, svarer Skotte.
Og det er nettopp det ungene får når de blir med i blokkfløyteorkestrene som Skotte og hans kollega Johan Nicolai Mohn tok initiativet til for over 20 år siden, og som de fortsatt driver.

– Vi rekrutterer fra andre klasse på skolene, ved oppstarten på hvert skoleår. Mange er interesserte. De får undervisning i små grupper eller også enkeltundervisning, før de etter hvert blir med i orkestrene, forteller Skotte.

Dårlig start med dårlig plast

Sammenlignet med ferskinger på fiolin og andre instrumenter, blir nybegynnere på blokkfløyte relativt hurtig «ganske ålreite» musikere som fungerer bra i samspillgrupper og små orkestre.

– Men du må holde på i mange år før du blir virkelig god, påpeker Skotte.

Dirigenten vet hva han snakker om, for han er selv en av de virkelig gode. Etter å ha funnet tonen med en dyktig musikklærer ved Notodden barneskole, endte Skotte opp med kandidateksamen med blokkfløyte som hovedinstrument ved Norges musikkhøgskole. Han har også gjennomført diplomstudier ved Kongelig Konservatorium i Haag.

– Har elendige blokkfløyter i plast mye av skylden for at mange unger kommer skjevt ut?

– Det finnes bra plastfløyter også, selv om skolene ikke alltid kjøper dem. Men de som går videre kjøper etter noen år fløyter av tre. De har bedre klang og større mulighet til musikalsk variasjon, svarer Skotte.

PS! En blokkfløyte er ikke nødvendigvis alltid en blokkfløyte. I skolene har de stort sett små sopranfløyter, mens de største blokkfløytene, kontrabassvariantene, er over to meter lange.

Blåser i Skoleblokkfløytens død

Ny pionerånd for blokkfløyten

Glem klasserommets 20 år gamle skrekkvisjoner om intenst pipende blokkfløyter fra 30 umotiverte elever. Fra St.Sunniva skole i Oslo strømmer dype, varm, lyse og klare blokkfløytetoner.

Fullverdig og seriøs
-Tanken med ”Blokkfløytistene” er å arbeide med blokkfløyte som et fullverdig og seriøst instrument. Målet er også å drive en allsidig musikkopplæring hvor utvikling av gehør og musikkglede står i fokus. Blokkfløyte er også et ypperlig ensemble-instrument. På forholdsvis kort tid kan barn være i stand til å mestre instrumentet slik at det kan lyde ganske rent og pent i en samspillgruppe, sier Svein Egil Skotte.

I dag er det rundt 40 barn som får opplæring gjennom ”Blokkfløytistene”. Ved siden av enkeltundervisning får barna etter hvert tilbud om å være med i samspillgrupper. Det finnes en gruppe på åtte elever av de eldste og mest viderekommende og gruppe på 12 elever på et litt lavere nivå. Spesielt den eldste gruppa har spilt sammen i flere år og øvd inn et allsidig og variert repertoar hvor alle størrelsene av blokkfløyten er i bruk.

Steinar Ofsdal er med
Disse to samspillgruppen er med på et prosjekt om Norsk Folkemusikk under ledelse av Steinar Ofsdal. Prosjektet dreier seg om norsk folkemusikk spilt på det gamle tradisjonsrike instrumentet sjøfløyte. I sommer har gruppen gått til anskaffelse av ti sjøfløyter til det eldste ensemblet  laget av fløytemaker Arne Aakre i Vinje i Telemark. Steinar Ofsdal har vært til stede og instruert gruppen på øvelser i hele høst og det hele vil munne ut i to konserter på nyåret i samarbeid med Juniorspelemannslaget i Bø i Telemark. Konsertene blir i Munchmuseet og det nye kulturbygget i Bø.

-Så vidt vi vet er ikke noe lignende vært prøvd her i landet tidligere, med et helt ensemble spillende på sjøfløyter på en gang. Det er også spennende med tanke på å åpne for andre klangverdener og nye ukjente tonaliteter for elevene våre , sier Skotte. Også elevene i de yngre samspillgruppene skal være med på prosjektet. De skal hovedsakelig konsentrere seg om irsk folkemusikk.

-Problemet på 1970-tallet var at det ikke fantes lærere som var skikkelig kvalifisert til å undervise på blokkfløyte. En hel klasse fikk stukket blokkfløyten i neven, spillingen var obligatorisk tvang. Det ble dessverre lite musikk og instrumentalopplæring av dette, og mange har i dag marerittminner om  blokkfløyteundervisningen i grunnskolen, sier Johan Nicolai Mohn  

Samtidig har blokkfløyten blitt tatt lite seriøst av musikkskolene. Bare få kommuner gir et skikkelig tilbud på blokkfløyte. Typisk startet også  ”Blokkfløytistene” som et rent privat initiativ.

Sjøfløyte
Elevene spiller på plastblokkfløyter. De er rimelige, men bra. Der  en trefløyte koster 2000 kroner, får man en plastfløyte for 250,- kroner. Det eneste problemet med plastfløyter er at elevene utenfor gruppen ikke har så mye respekt for et plastinstrument, sier Mohn.

Sjøfløyten er folkemusikkens svar på blokkfløyten, etter opprinnelsen på kontinentet er den blitt tilpasset bygdene. Klangen er sløret, nesten som en hes skogstone. Målet er at elevene ikke skal bli så bundet av notebildet, gjøre ungene friere og bruke notebildet kun som hjelpemiddel.

Musikkfokus, 11/12-94 Ulf E. Rosenberg

Historisk Bø-konsert vart ein fulltreffar

Vellykket prosjekt med sjøfløyter. Tradisjonen med sjøfløyter, den norske varianten av blokkfløyten, var nesten død, men Blokkfløytistene blåste liv i den.

Historisk Bø-Konsert vart ein fulltreffar

Halvor Ulvenes

Det var eit historisk møte mellom unge utøvarar på sjøfløyte og hardingfele i Bø i går ettermiddag. Konserten i Gullbring Kulturanlegg vart utan  tvil ein skikkelig suksess.

Bø Juniorspelemannslag og unge fløytespelarar frå Oslo Musikkskule, stod bak konserten. Dei spela både saman og kvar for seg, etter å ha øva saman laurdag ettermiddag og kveld samt søndag føremiddag.

Ifjølgje Kjell Bitustøyl i Juniorspelemannslaget har ein aldri tidligare hatt nokon liknande tilskipning. Han er sjølv godt fornøgd med den unike konserten.

Kosa seg
Framstugo i Gullbring var godt besøkt, og etter klappsalvene å døme var det også tydeleg at publikum kosa seg. Etter samspel av slåtten "Hopparen" spela fløytistane fyrst nokre låtar på blikkfløyte, mellom anna irske "Saddle The Pony" og "Sommarens sista ros". Seinare bytta dei over til sjøfløyte, som er eit dialektord for trefløyte. Og elevane til Steinar Ofsdal kunne leksa si.

Det same var tilfellet med Juniorspelemannslaget som baud på "Bøheringen" og "Gvannstulsjenta", før unge Torgeir Straand åleine fremførte "Jens Amundsens minne", ein springar etter Lars Fykerud. Det passa som hånd i hanske, sidan nettopp meisterspelemannen Lars Fykerud aldri la sjul på at fløytetonane til mor Torbjørg hadde mykje å seie for hans musikalske utvikling.

Imponerande
Det er litan tvil om at Juniorspelemannslaget er skikkelig i siget, det visa konserten i går. For Bø - med tre felar i kommunevåpenet - passar det bra at dei rike folkemusikktradisjonane blir ført videre på ein så fin måte. På konserten briljerte elles Steinar Ofsdal med eigne fløyteinnslag, ved siden av at han hadde samspel med Johannes Sundsvalen, før konserten vart avslutta med meir samspel mellom laga. Her blei det fremført slåtter som dei dyktige ungdommane hadde lært av kvarandre i løpet av Bø-samlinga. Innimellom vart det knytta interessante historiar til fleire av slåttane.

Om 14 dagar er det duka for ein ny felleskonsert mellom dei to laga - da på Munchmuseeet i Oslo.

For første gang møttes hardingfeler og sjøfløyter i samspill. 

Blokkfløytistene brakte sjøfløytene tilbake til Telemark i et spennende samspill med Bø Juniorspelemannslag.

Musikkskoleelever fra Oslo fører sjøfløytetradisjonene videre

HISTORISK MØTE I TELEMARK

—Det disse ungene kanskje ikke vet er at dette som skjer her er viktig og historisk. De bringer sjøfløytetradisjonen tilbake til Telemark, sier Steinar Ofsdal til Musikerbladet under en ikke helt vanlig musikkskolesamling i Bø en helg i januar.

Tekst og foto: Jan Lothe Eriksen

Steinar er vel den vi i dag forbinder sterkest med sjøfløyten. Sammen med Per Midtstigen gjorde han et viktig innsamlingsarbeid på 70- og 80-tallet, da de siste restene av den særnorske sjøfløyte tradisjonen holdt på å forsvinne. De oppsøkte blant annet den siste av forrige generasjons sjøfløytespelemenn, Herleik Stuvstad (1897-1985), og fikk gjennom dette og annet innsamlingsarbeid, sanket sammen de restene som var igjen av sjøfløytetradisjonen. Dette stoffet har vært grunnlaget for et prosjekt som ”Blokkfløytistene” i Oslo har arbeidet med i vinter.

Blokkfløyte - helt frivillig

”Blokkfløytistene” utgjør cirka 25 elever, som får individuell undervisning og ensemblespill fordelt på grupper for nybegynnere og viderekommende. Johan Nicolai Mohn og Svein Egil Skotte har drevet denne blokkfløyteopplæringen i egen regi siden slutten av 80-tallet. I første omgang med utgangspunkt i Bolteløkka, Uranienborg og St.Sunniva skole i Oslo. Fra i høst har de fått tilknytning til Oslo Kommunale Musikkskole, noe de håper å utvikle videre. Utgangspunktet er den tradisjonelle blokkfløyten - i alle størrelser. Repertoaret spenner fra renessanse- og barokkmusikk til latinamerikanske danserytmer. I høst har de imidlertid utvidet instrumentariet til også å omfatte blikkfløyter og den norske sjøfløyten. Godt hjulpet av Steinar Ofsdal har elevene blitt fortrolig med irsk reel og norsk halling. Støtte fra Norsk Kassettavgiftsfond har gjort prosjektet mulig.

Dette er første gang sjøfløyten er brukt til ”lagspilling”, noe som ikke har vært helt problemfritt. Tradisjonelt er sjøfløyten et soloinstrument i den grad at de ikke er laget for å klinge sammen. Fløytene har sin opprinnelse fra før EU-standardenes tid, så det er blitt en del stemming og justering for å få det til å låte. ( Da Steinar Ofsdal og Per Midtstigen gjorde sin sjøfløyteinnspilling i 1989 måtte de bruke samme fløyten og legge opptak oppå hverandre på de låtene der de spilte sammen!)

Som et foreløpig høydepunkt på vinterens blokkfløytist-prosjekt, tok by-ungdommen fløytene sine med til Telemark for å vise fram hva de hadde lært, og ikke minst for å spille sammen med Bø Juniorspelemannslag.

Spiller til dans

Musikkskolen i Bø driver opplæring i hardingfelespill. Instrumentene er kjøpt inn med støtte fra Musikkverksted-ordningen, og totalt 20 stykker får individuell instrumentalundervisning av spelemannen Johannes Sundsvalen. 10 av disse elevene er med i Bø Juniorspelemannslag, som er musikkskolens samspilltilbud til de viderekommende hardingfele-elevene. Kjell Bitustøyl som leder juniorspelemennene, forteller til Musikerbladet at det tar mellom 1 og 2 år før elevene mestrer hardingfela slik at de kan være med i samspillet. Han forteller videre at samarbeidet med både juniorspelemennenes foreldrelag, Spelemannslaget Bøhæringen, som er det voksne spelemannslaget i Bø, og Bø Dansarring har vært avgjørende for suksessen så langt.

-De spiller til dans sammen med Bøhæringen hver fjortende dag, noe som gir forståelse for musikkens egentlige utgangspunkt, nemlig at dette er bruksmusikk, sier Bitustøyl. Som leder for folkemusikkarkivet i Bø vet han hva han snakker om. At opplæringen fungerer vises også gjennom at noen av elevene allerede naturlig er over i det voksne spelemannslaget, som runder 60 år i år.

Men sjøfløytetradisjonen er så godt som borte fra Telemark. Bitustøyl mener at dersom en introduksjon av blokkfløyten som pedagogisk instrument i skolen hadde tatt utgangspunkt i den lokale tradisjonen i fylket, ville en kunne fått til noe. Men slike ambisjoner har aldri den obligatoriske musikkundervisningen vært i nærheten av, mener Bitustøyl .

Så skulle det altså bli by-ungdommen som skulle føre sjøfløyten tilbake, og gi telemarkingene en smak på hva sjøfløyten er god for.

By og land - hand i hand

I hardingfele-opplæringen i Bø legges det vekt på læring ”på gamle måten”. Det vil si etter gehør og uten noter. Dette er også noe Blokkfløytistene har fått prøve i vinter. Og i løpet av samlingshelgen ble det utvekslet og innøvet nytt stoff, fra hardingfele til sjøfløyte og omvendt. Samspill ble det også mye av, både i store og mindre grupper. Til gjensidig inspirasjon.

Avslutningen på helgen var en felles konsert i det nye allsidige Gullbring Kulturanlegg i Bø. Og det manglet ikke på vellyd og god dansetakt. Det har aldri tidligere vært arrangert et slikt konsertmøte mellom hardingfele og sjøfløyte, så konserten vakte berettiget oppmerksomhet i media. Både samspill og soloinnslag viste at her er det mye å bygge videre på. De to instrumentene kler hverandre godt både i større og mindre grupper.

Etter sigende var det blant publikum en del eldre spelemenn som satte stor pris på samarbeidet mellom hardingfeleutøverne fra Bø og sjøfløyteutøverne fra Oslo. ”Dette er veien å gå” var gjennomgangstonen. Og etter at konserten er gjentatt på Munchmuseeet i Oslo er alle forhåpentligvis klare for nye samarbeidsprosjekt.

Norsk Musikerblad nr. 2-95

Oppslag i Aftenposten om sjøfløytekonserten i Munchmuseet:

Música  Entre Culturas

Jentekor, blokkfløytister og INTI med Latinamerikanske rytmer i Den Gamle Logen

6-8 juni 1997 spilte Blokkfløytistene i en stor konsert i Den Gamle Logen sammen med den latinamerikanske gruppen INTI. Steinerskolens jentekor sang.
Av Johan Nicolai Mohn, Orkesterforum

Jentekor, blokkfløyter og ”INTI” i Den Gamle Logen med suggererende latinske rytmer og toner.

Bom, bom,….bombom, bom, bom…bombom: Prismekronene gløder dempet i en mørk sal. Badet i varmt lys praktisk talt renner scenen over av barn og ungdom i dongeribukser, hvite skjorter og fargeglade tøystykker drapert på ymse vis. En indianer med ravnsvart skulderlangt hår og ørnenese slår morenadaens pulsslag. 40 blokkfløyter kaster seg ut i et samspill med et fyrverkeri av trommer og strengeklimpring. 30 jenter venter med øra på stilk og svingende hofter: En sus alhore’ yo la ví… korklangen blander seg med fløyter og ”komp” og musikken flyter av sted.

Som om Amazonasfloden, Titicacasjøen og La Paz lå midt i Oslo. Det er 8. Juni. Sommervarmen samt Den Gamle Logens klassiske interiør er med på å løfte ”Música Entre Culturas” til magiske høyder. Hvilket kick å få lov til å stå til rors å styre ferden.

På jakt etter nye ideer

Det hele begynte for et drøyt år siden. Svein Egil Skotte, leder av Blokkfløytistene Uranienborg og Johan Nicolai Mohn, leder av Blokkfløytistene St.Sunniva hadde gjennomført et elevprosjekt med norsk folkemusikk og sjøfløytespill med bl.a. Steinar Ofsdal og Bø Juniorspelemannslag. Vi var på jakt eter nye gode ideer til vår instrumentalundervisning, og begynte å leke med tanken om å koble blokkfløyten til latinamerikansk folkemusikk. Som frilansblokkfløytister har vi tidligere holdt skolekonserter i regi av Rikskonsertene. Under en turné i Telemark fikk vi kontakt med Carlos Jeldes, medlem av gruppen INTI og musikklærer på Gvarv. Vi tok igjen kontakt og et meget spennende samarbeid kom sakte, men sikkert i gang.

Hector Meriles, gitarist og den gang student ved akademiet på Rauland, ble vår kontaktperson i INTI. Han brakte med seg en rekke innspillinger av latinamerikansk musikk. Svein Egil og jeg begynte å plukke ut låter samt transkribere og tilrettelegge toneartene for blokkfløyter, jentekor og INTI. Musikken skulle arrangeres for ca. 35 blokkfløytister samt 30 sangere. Steinerskolens Jentekor under ledelse av Tone Margaret Wik ble med på prosjektet.

Vi jobber fremover

I løpet av vinteren kom vi i gang med øvingen. Jentekoret strevde med spansk uttale, og vi justerte til stadighet notematerialet. De fleste tok stort sett vel imot låtene, om enn kanskje noen nølende.

Så kom INTI. Vi hadde alle et stort felles helgeseminar på Steinerskolen i begynnelsen av mai.

Musikk er et nådeløst fag. Skillet mellom ”skitt og kanel” er ubarmhjertig og resulterer i enten likegyldighet eller entusiasme. Vi kunne ha hatt et så pedagogisk fornuftig og ”flinkt” opplegg som bare det. Uten INTI hadde vi aldri fått det til å svinge. Kvintetten består av foruten Hector og Carlos; Pedro Toro, Josue Cordova og Ricardo Sanchez. Eminente musikere fra Bolivia og Chile, bevæpnet med bombos, charangos, sicus, kenas, dvs. alt mulig av tradisjonelle latinamerikanske trommer, strengeinstrumenter og fløyter. Et instrumentarium som de trakterte med en boblende vitalitet og behersket profesjonalitet.

For elevene og oss dirigenter ble det et sanselig og sødmefylt møte med et repertoar og en musikk-kultur. Dette var sant! Det var ikke oppkonstruert pedagogisk ”langhalm”, men skikkelig råvare med substans.

Det blir musikk!

Som solskinnshistorie fra den musikkpedagogiske slagmark er ikke dette noe enestående. Koblingen mellom elever og profesjonelle utøvere gjøres med stort hell flere steder. Forståelsen for betydningen av kvalitet i instrumental- og musikkopplæringen av unge mennesker er kanskje større enn noen sinne. Elevene trenger magiske øyeblikk. De må få drypp av Soria Moria integrert i undervisningen. Ved siden av å forsyne elevene med den ukentlige dose ”daglig brød”, blir vi instrumentpedagoger tilretteleggere. Vi kan sy sammen et totaltilbud til elevene som bl.a. inneholder prosjekter som dette. Hvor vi kan dra veksler på utøvere som kan noe annet enn oss selv og løfte musikken ut over det hverdagslige.

Kjøp Cden!

For å få dette til trengs finansiering. En gruppe som INTI koster penger. Penger som normalt ikke finnes på musikkskolens eller orkesterets bankkonti. Vårt prosjekt har hittil hatt en totalramme på ca. kr. 70.000,- Kassettavgiftsfondet og Rikskonsertene har gitt oss halvparten. Resten har elever, foreldre og publikum stått for.

Músicas Entre Culturas har blitt skikkelig dokumentert. Konserten i Den Gamle Logen ble festet til DAT og videokassetter. Forhåpentligvis klarer vi å produsere en CD i løpet av den nærmeste tiden. Lesere med kjennskap til Latin-Amerika, som vet om lokale grupper med barn og ungdom som danser, synger eller spiller. Ta kontakt med Johan Nicolai Mohn. Blokkfløytistene, Steinerskolens jentekor og INTI er på jakt etter samarbeidspartnere som kan bringe ”Música Entre Culturas” til nye steder og nye høyder.

Les mer om CD'en

Andes møtte Dovre i Oslo Domkirke

Tre fulle hus med lydhørt publikum: Inka-stev og slåtte-samba i Oslo Domkirke

I november 1998 holdt Blokkfløytistene, Steinerskolens Jentekor og INTI tre meget vellykkete konserter i Domkirken. 800 skoleelever var blant tilhørerne som fikk oppleve dette musikalske møtet, et møte både mellom norsk og latinamerikansk musikk og mellom unge amatører og profesjonelle musikere.

Den skolekonsertfrie hovedstaden var utsatt for et ettertrykkelig unntak en fredag i begynnelsen av november. Mot slutten av den nasjonale flerkulturelle mønstringen ”Du store verden!” ble Oslo Domkirke møteplass for engledans fra Andesfjellene og geitelokk fra Dovre, samba fra Brasil og salmetoner fra Tuddal.

Av Jan Lothe Eriksen

Rundt 800 elever fra 15 Osloskoler fikk gjennom prosjektet Fra Andes til Dovre et overraskende møte med norsk og latinamerikansk folkemusikk. Vertskap for de to skolekonsertene var musikanter fra Blokkfløytistene St.Sunniva og Blokkfløytistene Uranienborg og Steinerskolens Jentekor. Sammen med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen og den boliviansk-chilenske gruppen INTI, hadde de satt sammen en spennende konsert. En riktig sur og kald høstdag ble omgjort inne i kirken til et varmt møte mellom entusiastiske musikere og et overrasket publikum. De 4-7.-klassingene som var til stede i Oslo Domkirke denne fredagen var nok ikke helt mentalt forberedt på hva de gikk til. Skolekonsert? Blokkfløyter? Jentekor? Overraskelsen var stor hos mange da de opplevde jevnaldrende barn og unge musisere rutinert sammen med proffe musikere. Svingende morenadas fra Bolivia fremført av jentekoret, akkompagnert av blokkfløyter av alle slag, sammen med kena, panfløyter og bombo - med røtter tilbake til den gamle inkakulturen i Sør-Amerika . Vare norske sjøfløytetoner. Norsk halling med den umiskjennelige indianske 3 mot 2-rytmen. Seljefløyte, pumpeorgel, charango og blokkfløyter i samspill foran alteret i ærverdige Oslo Domkirke.

Så kommentaren fra en av tilhørerne til P2’s Midt i musikken om at han hadde ventet seg ”noe mer kirkelig” var nok typisk. Det var mange som ble overrasket. Også av dem som var med på å fylle Domkirken for tredje gang samme dagen, da dørene åpnet for kveldskonsert med det samme programmet.

Entusiastiske ledere

Og programmet satt. Her var ingen løse ender. Med 80 barn og unge i alderen 10-18 år på ”scenen” i velfungerende og svingende samspill med de profesjonelle aktørene, er det nødt til å ligge et stort arbeide bak. Det er ikke første gang de entusiastiske lederene bak prosjektet inviterer til stor konsert. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere samarbeid mellom jentekoret, de to blokkfløytist-ensemblene og INTI.

Nytt er koblingen til den norske folkemusikken som også har vært grundig forberedt. I tidligere prosjekt som har involvert fløytistene Steinar Ofsdal, Per Midtstigen og Hans Fredrik Jacobsen, har blokkfløytistene tatt del i den muntlige tradisjonen knyttet til den særnorske sjøfløyten. En tradisjon som nærmest var død, men hvor de siste restene ble tatt videre av Ofsdal og Midtstigen før fløytespillerne av forrige generasjon forsvant. Og med hjelp av Musikkverksted-ordningen har Blokkfløytistene skaffet seg sjøfløyter som fungerer til lagspill. Og i "Fra Andes til Dovre" ble så dette koblet sammen.

Midt i blinken

Da vi spør kunstnerisk leder i Du store verden! Brynjar Bjerkem, om hvordan han opplevde konserten sparer han ikke på konfekten:
-Dette er veldig bra. Både møtet mellom det norske og det latinamerikanske. Møtet amatører/ barn og unge - og profesjonelle og at skolebarn får oppleve dette, er veldig bra. Denne konserten treffer midt i blinken for oss, sier Bjerkem.

Om du ikke har fått med deg den flerkulturelle markeringen "Du store verden!" som har vederfartes hele nasjonen tre hektiske uker i månedsskiftet oktober november, er det bare å beklage. "Du store verden!" stod som formell arrangør for "Fra Andes til Dovre" og spyttet penger i kassen. I tillegg var samarbeidet med skoleetaten i Oslo avgjørende for gjennomføringen av skolekonsertene.

Kjempeverdifullt

-Dette er helt opplagt meningsfullt. Blandingen er veldig fin, og lederne har funnet en fin form. Dyktig gjennomført på alle nivå: Tilretteleggingen og arrangeringen for ungene, konseptet og koblingen mellom sjangerene, og markedsføringen. Dette mener rektor ved Oslo Kommunale Musikkskole, Randi Marit Storaas. -Det er viktig med gode prosjekter der barn spiller for barn. Og her tenner de publikum og oppnår tre fulle hus i Oslo Domkirke. Kjempeverdifullt for oss som fikk oppleve det, og det må være verdifullt for alle som deltok også.

Tusen takk

Og betydningen for de profesjonelle deltakerne får vi klar melding om fra Tone Hulbækmo, etter den siste konserten. Hun lener seg tilbake og hevder med tyngde hvor viktig det er at ulike generasjoner gjør ting sammen. --Det er ikke så vanlig lenger. Og slike prosjekter trenger vi flere av.

INTIs leder Hector Meriles avslutter kvelden med:
-Tusen takk! INTI har lang fartstid med skolekonserter i regi av Rikskonsertene. Og denne type samarbeid er noe de svært gjerne gjør mer av.

Musikk * kultur nr. 12/98

Konserten i Domkirken fikk mye og svært positiv omtale:

Blant annet skriver Kjell Bitustøyl i Spelemannsbladet: ”Ofte opplever ein at to kontinent sin musikk som blir plassert på same scene, blir stående kvar for seg. Ikkje så med konserten som her skal omtalast. Her flaut fleire impulser saman til eit stort felles brus som lyfte seg opp mot kuppelen i Oslo Domkirke."

Spelemannsbladet nummer 2 1999.

Informasjonshefte fra Oslo musikk- og kulturskole 2009.

Blås i det

BLOKKFLØYTE! Et klassisk musikalsk skrekkscenario er 25 småskoleelever med blokkfløyter som i individuelt tempo hoster seg gjennom «Lisa gikk til skolen». Men akkurat det blåser de i, ungdommene som møtes på Uranienborg skole for å rendyrke blokkfløytens muligheter. Blokkfløytelærer Svein Egil Skotte svinger taktstokken over de åtte blokkfløytistene i klasserommet. En, to tre ... Lyden fra
c-bass-, tenor- alt- og kontrabassfløyte fyller rommet. Det pustes og blåses. Øvelsen er i gang.

«Renessansen og barokken var gullalderen for fløytemusikken og mange av stykkene elevene lærer er hentet fra denne epoken. Men også norsk og svensk folkemusikk er populært. Ellers er elevene innom de fleste stilartene. – Det meste av den klassiske blokkfløytemusikken kommer fra England og kontinentet men det var faktisk en komponist som var bosatt i Norge på 1700-tallet. Han het Georg von Bertouch og tjenestegjorde som offiser på Akershus slott og var opprinnelig fra Tyskland», forklarer Skotte.

Til neste år er det tyveårsjubileum for «Blokkfløytistene Uranienborg» og Skotte har vært med siden starten. Tilbudet omfatter gruppeundervisning, individuell opplæring og samspill på forskjellige nivåer. Undervisningen skal gi en allsidig musikkopplæring hvor utvikling av gehør, kreativitet og musikkglede står i fokus. Elevene blir også en del av et aktivt sosialt miljø; med turer, konserter og seminarer.

Les mer om noen av personene bak.

Les hele den innholdsrike historien til Blokkfløytistene Uranienborg.